Hvilken bolig passer deg best?

Økonomi - hvor mye kan jeg kjøpe for?

Her vil utgangspunktet ditt ha en vesentlig betydning. Eier du en bolig fra før eller ikke? Har du hatt anledning til å spare opp ekstra midler eller kanskje arvet noe? Sitter du på en bolig som du kan hente ut en god gevinst fra?

Hvor stort lån kan jeg få?
Størrelsen på beløpet du ønsker å låne gjenspeiler ikke alltid beløpet som banken lar deg låne. Dagens kjøreregel hos bankene er at du kan låne 5 ganger inntekten din. Men, dette inkluderer da alt du har av lån (for eksempel kredittkort, studie- og billån). I tillegg skal du kunne betjene en renteøkning på dette lånet med inntil 5%.

Dette ser banken på i lånesøknaden
1. Betalingsevnen
Hvor store inntekter og utgifter har du gjennom et år, og vil dette endre seg i nevneverdig grad i årene som kommer (flere barn, endret jobbstatus osv)?

2. Egenkapital
Kravet til egenkapital er 15%, noe som vil si at for hver million du trenger å låne må du selv bidra med 150.000 kroner. Dersom boligen er ment for utleie (sekundærbolig) er kravet satt til 40%.

3. Sikkerhet
Banken ønsker å sikre seg når de låner ut penger. Skal du låne penger til en bolig vil derfor banken ta pant i boligen slik at de har verdier utover din betalingsevne. Primært gis det lån innenfor 75% av markedsverdi på boligen. Jo dyrere boligverdi, jo større lån.

Størrelse - hvor stor bolig trenger jeg?

Her er det ofte avgjørende i hvilken fase av livet du befinner deg. Når barna har flyttet ut er du i en ny fase av livet og behovet vil endre seg fra da du trengte flere soverom, lekerom, ekstra stue eller andre praktiske arealer. Har boligen din større rom som enkelt kan deles opp dersom du vet at det potensielt vil flytte inn flere i husstanden (mine/dine/nyfødte barn).

Ut i fra hvilken fase man er i kan dermed både en 55-åring og en 70-åring ha det samme behovet, men erfaringsmessig ønsker ofte de yngre voksne noen ganger et mellomsteg før de er klare for den leiligheten de skal ha livet ut. Dette kan være i form av en mindre enebolig, en rekkehusleilighet eller andre alternativer som reduserer vedlikeholdsbehovet. 

Komfort - hvilken type bolig trenger jeg?

Yngre boligkjøpere med barn i hus ser ofte etter en bolig over flere etasjer, med tanke på å lage mer isolerte områder hvor man kan gjøre ulike ting (barnelek og voksenprat). De fleste eldre velger hovedsakelig en bolig med alt på en flate eller en leilighet med heis slik at det er lett å bo. Hvor mye ønsker du å bidra med selv kontra vedlikeholdsfritt, både med tanke på materialer, størrelse eller vaktmesterordning.

Er du i den yngre fasen av livet kan det være godt med litt ekstra rom både inne og ute, med tanke på barna som er ute å leker, plattinger, plass til trampoline, huskestativ, basseng eller andre ting.

Beliggenhet - hvor passer det oss å bo?

Stikkordene her er nærhet til familie, jobb, fritidsaktiviteter, butikker, offentlig kommunikasjon og andre ting du etterhvert vil trenge. Dette er personavhengig og vil endre seg med tiden, men samtidig er mennesker som art svært tilpasningsdyktige. 

Utover avstander til viktige ting i livet kan vi skille på type område man flytter til. Hvilke preferanser har du? Vi kan skille mellom blant annet urbant, landlig eller sjønært. Urbant anbefales for den sosiale som vil treffe mennesker og gjerne kunne gå til alt som er av tilbud.

Andre igjen vil bo landlig, ingen skal kunne se inn i stua di og ønsker i større grad å kunne styre hverdagen uten å ta store hensyn, f.eks maskiner som bråker også videre.